Fallvann (2013) Mikael Niemi

Jeg kjøpte denne boka i pocketutgave på ren impuls, sikkert mest fordi den hadde fått flere gode terningkast, noe baksiden av boka bar preg av. Egentlig var det litt rart fordi jeg liker ikke katastrofebøker. Forklaringen er at jeg allerede har nok katastrofetanker skapt av min egen fantasi, og jeg trenger strengt tatt ikke andres katastrofescenarioer - det vil være som å helle bensin på bålet. Men i sommer stod jeg å bladde gjennom bøker i bokhylla for å finne noe som egnet seg som sommerferielektyre. Jeg slo opp tilfeldig på side 132 og leste dette: "Under hudfoldene satt løse deler. Hun lot dem forsvinne ned i elva. Mens hun skar, forsøkte hun å kjenne etter. Der var en sene. Hun måtte få den av, men den var overraskende seig. Hun bannet og trykket eggen inn med sagende bevegelser. Endelig kjente hun rykket da hun var igjennom. Laban vred seg i konvulsjoner, tungen stakk ut på ham. Lena ble nødt til å snu seg bort og begynte å synge. Det ble Trollmors vise, det første som falt henne inn, en sang som duftet av varmt barnehode. - O ai ai ai ai boff..." Hæ? Er det ei dame i boka som skjærer foten av en hund som heter Laban? Nei, dette orket jeg ikke å lese og la boka tilbake i hylla. Jeg gikk i to dager og tenkte på denne scenen, og til slutt orket jeg ikke å gå rundt å lure på hvordan det gikk med Lena og Laban. Så jeg tok fram boka igjen, tenkte at "litt katastrofe kan jeg tåle" og starter på side 1. Og har aldri angret siden. 

Kapitlene i boka veksler mellom personene vi følger gjennom tiden etter at demningen bryter sammen:
Adolf Paaval som er ute og kjører sin spesialutstyrte Saab 9000 Limousine. Det er intenst klaustrofobisk å lese om hvordan han blir fanget inn i et gjørmehav, og blir levende begravet i sin egen bil.
Vincent Laurin, helikopterpiloten, som akkurat har bestemt seg for å ta selvmord ved å krasje helikopteret i fjellveggen. Han har blitt skilt fra kona Henny, som forlot Vincent for å være sammen med Einar. Henny og Vincent har ei voksen datter som heter Lovisa.  I stedet for å krasje helikopteret i fjellvegget, blir Vincent nødt til å fly over flommen med Henny på vei til Einars hus for å redde ham fra flommen. Vincent redder også flere personer ved hjelp av helikopteret.
Lovisa bestemmer seg for å kjøre til Vincent. Hun er gravid, men har ikke fortalt det til noen ennå. Hun rekker akkurat å redde seg opp i en brannstige på et hus, og driver hjelpeløst omkring i flommet på taket av huset.
Barney Lundmark jobber ved demningsanlegget. Han befinner seg på trygg grunn når demningen brister sammen med to damer som har kommet for å gjøre målinger på demningen. Hos noen av karakterene fører flommen til at de utsetter seg for fare for å redde andre mennesker - de blir altså mer sympatiske. For Barney, derimot, går det motsatt vei. Jo lenger ut i boka, jo mer usympatisk blir han. 
Lena Sundh er på et malekurs, hvor også Laban er. Og Laban er ikke en hund, som jeg trodde. Neida! Det er en ung, vakker mann med et ekstremt oppmerksomhetsbehov, noe som irriterer Lena. Hun går i sinne fra maleseansen, noe som gjør at hun kommer seg vekk fra elva før flommen kommer. Som avslørt i introen, møtes Lena og Laban igjen, og det er faktisk slik at Lena skjærer av beinet til Laban fordi han sitter fast og vannet stiger.
Gunnar Larsson har en senil kone som oppfører seg hatsk. Han har aldri lært å svømme. En kompis (kalt Bøtta), som kommer for å advare om at noe galt har skjedd med demningen, får hjerteinfarkt og dør før flommen kommer. 
Sofia Pellebro er på jobb i en interiørbutikk, men er bekymret for datteren Evelina. Hun bestemmer seg etter hvert for å dra fra jobb og hjem fordi de har startet evakuering. Sofia får en kamp med å komme seg hjem: alle har tatt bilene sine for å evakuere, og det fører til tidenes rushtrafikk og til slutt står køen helt stille. Men Sofia tar alle midler i bruk for å komme seg hjem. 

Jeg bruker jo å skrive hvordan det ender i bøkene jeg leser, men her kan jeg bare ikke gjøre det, altså. Denne boka må bare leses!